Om navnet

Derfor heter det Loft.

Du vet hva et loft er. Men ordet har en lengre historie enn bodene under taket, og den er grunnen til navnet.

Rommet under taket

Et loft er «etasje eller rom under taket i et hus», som Bokmålsordboka sier. Det er der ting blir satt bort. Hos Ibsen, i Rosmersholm fra 1886, skal en reisekoffert «hentet ned fra loftet», og vi har et eget ord for boden der oppe: Loftbod.

Huset der gården tok vare på det fineste

Lenge før det betydde rommet under taket, var loft navnet på et hus. Store norske leksikon beskriver loftet som en bygningstype i to etasjer som fantes i Norge allerede i tidlig middelalder, med svalgang foran eller rundt øverste etasje og en trapp utenpå huset opp til svalen.

Underetasjen var lagerrom for mat. Øverste etasje ble som regel brukt til kister og klær, og var sengekammer for gjester og andre. Loftet var ofte gårdens fineste hus, «både skattkammer og stasstue».

På Norsk Folkemuseum står loftet fra Ose i Bygland, bygd rundt 1700, og det viser mønsteret: Mat i første etasje, gårdens beste klær og utstyr i andre, og om sommeren ble begge etasjene brukt som gjesterom og sovested. Leksikonet legger til at ordet loft om rommet under taket har sitt opphav i nettopp denne middelalderske bygningstypen.

Et tradisjonelt loft, med svalgang rundt øverste etasje og trapp utenpå.
Et tradisjonelt loft, med svalgang rundt øverste etasje og trapp utenpå. Illustrasjon, ikke et bestemt hus.

Du kan fortsatt besøke dem

Flere loft er bevart på norske friluftsmuseer:

  • Dagsgardsloftet på Maihaugen, opprinnelig bygd i 1268 og flyttet dit fra Skjåk i 1909.
  • Rolstadloftet på Norsk Folkemuseum, fra rundt 1300. Det var et soveloft, og slisser i veggene viser at det kan ha vært minst seks soveplasser.
  • Oseloftet, også på Norsk Folkemuseum, fra rundt 1700.
  • Vindlausloftet på Vest-Telemark Museum. Tømmeret er datert til like etter 1167, og ifølge Store norske leksikon er det trolig Norges eldste profane bygning i tre.

Ikke helt et stabbur

Stabburet er matlageret som står på stolper så mus og rotter ikke kommer inn, og det ble vanlig fra 1700-tallet. Forskjellen sitter i trappen: Loftet har trappen ute, opp til svalen, mens buret som regel har den inne. I praksis er grensen uskarp. Loft ble også satt på stabber etter hvert: Raulandsloftet fra Numedal, som nå står på Norsk Folkemuseum, ble løftet opp på stabber på 1700-tallet, og i Nore og Uvdal, der det kommer fra, kalles hele huset gjerne «bur» eller «stabbur».

Luft, himmel, høyde

Ordet kommer av norrønt lopt, i slekt med luft. Det Norske Akademis ordbok oppgir de gamle betydningene som blant annet «luft, himmel, høyde». Engelsk har loft fra det samme norrøne ordet, og aloft, «oppe i lufta», fra ā lopt.

Derfor valgte vi det

Loft holder filene dine hjemme, under ditt eget tak, i stedet for i noen andres sky. Et loft var der en husholdning tok vare på det den satte pris på, og selve ordet har himmelen i seg. Vi likte et navn som rommer begge deler.

Kilder

  1. Bokmålsordboka, «loft», Språkrådet og Universitetet i Bergen
  2. Bokmålsordboka, «loftbod»
  3. Store norske leksikon, Ola Storsletten, «loft»
  4. Store norske leksikon, «loft – bygningstype»
  5. Store norske leksikon, Bjørn Thingsaker, «bur – bygning»
  6. Store norske leksikon, «Vindlausloftet»
  7. Norsk Folkemuseum, «Oseloftet»
  8. Norsk Folkemuseum, «Rolstadloftet»
  9. Norsk Folkemuseum, «Raulandsloftet»
  10. Maihaugen, «Dagsgardsloftet»
  11. Det Norske Akademis ordbok (NAOB), «loft»
  12. Merriam-Webster, «loft» · «aloft»